Hvordan lage en god samarbeidsavtale

Når samarbeid starter med god stemning, er det lett å utsette papirarbeidet. Men uten klare rammer ender mange prosjekter i misforståelser om ansvar, penger, beslutninger og hvem som eier resultatene. Hvordan lage en god samarbeidsavtale handler først og fremst om å avklare forventninger tidlig – og skrive det ned.

Innholdsfortegnelse

• Innledning: Når og hvorfor lages en samarbeidsavtale?
• Oversikt: steg-for-steg prosess for å utarbeide avtalen
• Avklar mandat og behov
• Kartlegg partene og rollene
• Lag en “term sheet” før dere skriver full avtale
• Skriv avtalen + vedlegg
• Forhandle og kvalitetssikre
• Godkjenning, signering og oppstart
• Oppfølging i drift
• Hva bør samarbeidsavtalen inneholde? Full sjekkliste med forklaringer
• Obligatorisk (i praksis)
• Ofte nødvendig (avhengig av prosjekt)
• Governance og drift: styring, beslutningsprosesser og rapportering
• Økonomi og finansiering: fordeling av kostnader og inntekter
• Immaterielle rettigheter og resultatdeling (IP)
• Personvern og databehandling (GDPR)
• Tvisteløsning, ansvarsbegrensning og konsekvenser ved kontraktsbrudd
• Praktisk signering og form: elektronisk signatur, fullmakt og tinglysing
• Når bør dere bruke juridisk bistand?
• Sektor-eksempler og tilpasninger
• Kommunalt/interkommunalt samarbeid
• Helse/omsorg og samarbeid rundt barn/brukere
• Forskningsprosjekt (med tilskudd)
• Kommersielt samarbeid (bedrift–bedrift)
• Nedlastbar mal og eksempeltekst
• Kort eksempel på samarbeidsavtale (kan kopieres og fylles ut)
• Slik tilpasser du malen til tre vanlige scenarioer
• Vanlige spørsmål (FAQ)
• Trenger jeg en samarbeidsavtale for dette prosjektet?
• Hva må absolutt være med i en samarbeidsavtale?
• Hvordan fordeler vi kostnader og inntekter i avtalen?
• Hvem skal signere avtalen, og hvordan fungerer fullmakt?
• Hvordan regulerer vi immaterielle rettigheter og resultater?
• Hva må avtalen si om personvern og GDPR?
• Hva skjer hvis en part bryter avtalen?
• Hvordan sier vi opp eller avslutter samarbeidet?
• Kan vi bruke en mal, hvor finner jeg en god mal?
• Må interkommunale samarbeidsavtaler følge spesielle lover?
• Hva bør vi huske ved offentlige tilskudd fra Forskningsrådet eller regionale fond?
• Når bør avtalen tinglyses eller trenger juridisk gjennomgang?
• Avslutning og CTA
• Kilder og videre lesning

CTA (kom i gang nå): Last ned og tilpass en ferdig mal fra Samarbeidsavtale-mal: Ferdig sjekkliste og tilpassede eksempler. Ved høy risiko, IP eller offentlig finansiering bør dere vurdere juridisk gjennomgang (se også veiledning hos EIE advokat).

Innledning: Når og hvorfor lages en samarbeidsavtale?

En samarbeidsavtale er spesielt nyttig når:

• det er flere parter (eller mange avdelinger/virksomheter)
• det er midler i spill (tilskudd, kostnadsdeling, inntekter)
• prosjektet har risiko (leveranser, drift, pasient-/brukerdata, omdømme)
• dere skal dele data eller håndtere personopplysninger (GDPR)
• dere forventer resultater som kan ha verdi (IP, rapporter, programvare, metoder)

I noen tilfeller er skriftlige avtaler også lovpålagt eller sterkt forventet:

• Ved interkommunalt samarbeid må dere ofte forholde dere til formkrav og ansvarsforhold i kommuneloven og eventuelt IKS-loven. Regjeringen har samlet praktiske huskelister og eksempler (se Etablering av samarbeid – huskelister og praktisk veiledning).
• Innen helse/omsorg og samarbeid “til barnets beste” finnes anbefalt innhold og rutiner (se Helsedirektoratets forslag til innhold i samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner).
• I forskningsprosjekter og tilskuddsprosjekter kan finansieringsgiver kreve at partene inngår avtaler tidlig (se Forskningsrådets side om å lage samarbeidsavtaler).

Juridisk rammeverk bygger blant annet på grunnleggende avtalerett (se kort om avtaleloven og avtalerett hos Jusinfo).

Oversikt: steg-for-steg prosess for å utarbeide avtalen

Bruk denne rekkefølgen. Den gjør det enklere å bli konkret.

Avklar mandat og behov

• Hvorfor samarbeider vi? Hvilken effekt skal oppnås?
• Hva er “suksess” og hvilke leveranser skal ut?
• Hva er rammene (tid, budsjett, lovkrav, finansiering)?

Tips: For offentlige prosjekter kan det være nyttig å se Digdirs faseinndeling for oppstart av samarbeid, for eksempel Fase 1: Starte sammen.

Kartlegg partene og rollene

• Hvem er parter (juridiske enheter), og hvem er kontaktpersoner?
• Hvem er prosjekteier, prosjektleder, fagansvarlige?
• Hvem tar beslutninger, og på hvilket nivå?

Lag en “term sheet” før dere skriver full avtale

En side er nok:

• formål, omfang og varighet
• økonomimodell
• styring (governance)
• IP-prinsipper
• data/personvern-prinsipper
• signeringsløp og frister

Skriv avtalen + vedlegg

Hold hovedavtalen ryddig. Legg detaljer i vedlegg:

• budsjett og fordelingsnøkler
• milepælsplan
• databehandleravtale/datadelingsvedlegg ved behov
• krav fra tilskuddsgiver

Forhandle og kvalitetssikre

• Kjør en “rød penn”-runde på uklare ord: “rimelig”, “ved behov”, “så snart som mulig”.
• Test avtalen mot et par realistiske konfliktscenarier: forsinkelse, budsjettsprekk, uenighet om publisering, uttreden.

Godkjenning, signering og oppstart

• Sikre at signatar har fullmakt.
• Signer elektronisk der det passer.
• Sett første styringsmøte og rapporteringsrytme.

Oppfølging i drift

• Fast evalueringspunkt (for eksempel hvert kvartal).
• Rutine for endringer (endringsordre/tillegg).
• Revisjon av avtalen ved store endringer.

Hva bør samarbeidsavtalen inneholde? Full sjekkliste med forklaringer

Under er en praktisk sjekkliste. Noe er “må-ha” i nesten alle avtaler. Resten avhenger av risiko og type samarbeid.

Obligatorisk (i praksis)

• Parter og kontaktpunkter: Juridisk navn, org.nr., adresse, representant.
• Formål og omfang: Hva er innenfor/utenfor. Avgrens leveranser og mål.
• Roller og ansvar: Hvem gjør hva. Hvem har prosjekteierskap. Hvem er ansvarlig for oppfølging.
• Styring og beslutningsprosesser: Styringsgruppe, prosjektgruppe, stemmeregler, møtefrekvens, referatkrav.
• Økonomi/kostnadsfordeling/finansiering: Budsjett, betalingsplan, fakturering, håndtering av avvik, eventuelle inntekter.
• Varighet og oppsigelse/uttreden: Startdato, sluttdato, oppsigelsesfrister, konsekvens ved uttreden.
• Konfidensialitet (NDA): Hva som er fortrolig, hvor lenge, unntak.
• Ansvar og ansvarbegrensning: Erstatningsansvar, indirekte tap, caps, forsikringer.
• Tvisteløsning: Trinnvis prosess (forhandling → mekling → domstol/voldgift), verneting.
• Signatur og fullmakt: Hvem forplikter virksomheten. Dato og signeringsmetode.

Ofte nødvendig (avhengig av prosjekt)

• Immaterielle rettigheter (IP) og resultatdeling: Hvem eier hva, lisens, bruksrett etter prosjekt, publisering.
• Personvern/GDPR: Behandlingsansvar, roller (felles behandlingsansvar/databehandler), sikkerhet, avvikshåndtering.
• Data og informasjonsforvaltning: Lagring, tilgang, deling, sletting, arkivkrav.
• Endringshåndtering: Hvordan endringer bestilles, godkjennes og prises.
• Mislighold: Hva er mislighold, frister for retting, heving, erstatning.
• Underleverandører: Når kan de brukes, hvem betaler, ansvarskjede.
• Kommunikasjon og profilering: Pressemeldinger, logo, referanser, åpenhet.

Governance og drift: styring, beslutningsprosesser og rapportering

God governance gjør samarbeidet enklere å drive. Den bør være enkel nok til å brukes.

Vanlig modell

• Styringsgruppe: Tar beslutninger om mål, budsjett, endringer, prioriteringer.
• Prosjektleder: Daglig drift, rapportering, risikooppfølging.
• Arbeidsgrupper: Fag, teknologi, anskaffelser, personvern, kommunikasjon.

Dette bør stå i avtalen

• møtefrekvens (for eksempel månedlig prosjektmøte, kvartalsvis styringsgruppe)
• hva som krever enstemmighet vs. flertall
• krav til referat og beslutningslogg
• rapporteringsformat (status, økonomi, risiko, avvik)
• hvem som eier og oppdaterer fremdriftsplanen

Digdir har nyttige råd om å komme i gang med felles retning og roller, se Fase 1: Starte sammen.

Økonomi og finansiering: fordeling av kostnader og inntekter

Økonomi er en typisk konfliktkilde. Skriv derfor ned mekanikken, ikke bare totalbeløpet.

Avklar minst

• budsjett med kostnadstyper (timer, innkjøp, drift, reise)
• fordelingsnøkkel (likt, etter bruk, etter innbyggertall, etter nytte, etter timeføring)
• fakturering og betalingsfrist
• hvem som bærer kostnader ved forsinkelser og endringer
• håndtering av inntekter (salg, lisens, sponsor, tilskudd)

Ved offentlig finansiering

• Sjekk krav fra tilskuddsgiver (for eksempel Forskningsrådet): hvem må signere, når avtalen må være på plass, og hva som må reguleres (se Forskningsrådet – samarbeidspartnere og avtaler).
• Vurder statsstøtteregelverk ved samarbeid mellom offentlig og privat sektor, eller der private får fordeler som ikke er markedsmessige. Dette bør ofte avklares tidlig, gjerne med jurist ved usikkerhet.

Immaterielle rettigheter og resultatdeling (IP)

IP bør beskrives konkret. Ellers får dere diskusjonen når noe faktisk har verdi.

Spørsmål dere må svare på

• Hvem eier bakgrunnsmateriale (“background”) som tas inn i samarbeidet?
• Hvem eier nye resultater (“foreground”) som skapes i prosjektet?
• Har de andre partene bruksrett? Er den tidsbegrenset? Eksklusiv?
• Kan resultater publiseres (typisk i forskning)? Med hvilke godkjenningsfrister?
• Hvordan håndteres patenter, programvare, rapporter, metodeverk og data?

Hvis dette er viktig for prosjektet, bruk en mer detaljert struktur. Se Slik regulerer du immaterielle rettigheter og resultater i samarbeidsavtaler.

Personvern og databehandling (GDPR)

Mange samarbeidsprosjekter berører personopplysninger, direkte eller indirekte. Da må avtalen tydeliggjøre ansvar og dokumentasjon.

Minstekrav dere bør få på plass

• Hva slags data behandles (kategorier, omfang, formål)?
• Hvem er behandlingsansvarlig? Er dere felles behandlingsansvarlige?
• Skal noen være databehandler for andre? Da trengs ofte en egen databehandleravtale (som vedlegg).
• Informasjonssikkerhet: tilgangsstyring, logging, lagring, sletting.
• Rutine for avvik, brudd og varsling.

I offentlig sektor kan også deling av data og roller kreve ekstra tydelighet. Ved tverrsektorielt samarbeid kan Helsedirektoratets anbefalinger være nyttige (se forslag til innhold i samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner).

Tvisteløsning, ansvarsbegrensning og konsekvenser ved kontraktsbrudd

Dette er “airbag”-kapittelet. Det føles fjernt når alt går bra. Men det sparer tid og penger når det går dårlig.

Anbefalt trappetrinn

1. Forhandling mellom prosjektlederne innen X dager
2. Eskalering til styringsgruppe innen Y dager
3. Mekling (valgfritt, men ofte smart)
4. Domstol eller voldgift (avhengig av behov for hastighet/konfidensialitet)

Ansvar og ansvarbegrensning

• Avklar hva som er direkte tap og indirekte tap.
• Vurder beløpsbegrensning (cap) der det er kommersielt samarbeid.
• Avklar forsikringer der det kan oppstå skade (utstyr, person, drift).

For grunnleggende avtalerettslige spørsmål kan du lese mer hos Jusinfo – om avtalerett.

Praktisk signering og form: elektronisk signatur, fullmakt og tinglysing

Elektronisk signatur Elektronisk signering er ofte mer effektivt enn papir, særlig når flere parter skal signere. Det forenkler også arkivering og sporbarhet. For praktiske vurderinger av når og hvorfor man bruker samarbeidsavtale og signering, se for eksempel Visma Sign: Når er det behov for å lage en samarbeidsavtale?.

Hvem signerer (fullmakt)

• Sjekk hvem som kan forplikte virksomheten (daglig leder, kommunedirektør, styreleder, delegert fullmakt).
• Ved prosjekt med mange vedlegg: sørg for at alle vedlegg er tydelig listet og versjonert.

Tinglysing Tinglysing er ikke vanlig for “rene” samarbeidsavtaler. Men det kan vurderes hvis avtalen etablerer rettigheter som bør sikres overfor tredjepart (typisk knyttet til fast eiendom eller pant). Ved tvil: få juridisk vurdering.

Når bør dere bruke juridisk bistand?

Vurder advokat/jurist når ett eller flere punkter gjelder:

• stor økonomi eller høy risiko (drift, leveranser, kritiske tjenester)
• komplisert IP (programvare, patenter, kommersialisering)
• behandling av sensitive personopplysninger eller komplekse dataflyter
• offentlig finansiering, anskaffelser eller statsstøtteproblematikk
• mange parter og krevende governance
• dere har ulikt utgangspunkt (kommune + privat, eller flere nivåer)

Juridisk gjennomgang bør typisk sjekke: rolle- og ansvarsplassering, mislighold, IP, personvern, tvisteløsning, signatur/fullmakt og samsvar med relevante lover. Se også EIE advokat for eksempel på profesjonell bistand.

Sektor-eksempler og tilpasninger

Her er typiske tilpasninger. Hold hovedstrukturen lik, men juster kritiske punkter.

Kommunalt/interkommunalt samarbeid

• Forankring og vedtakslinje (hvem beslutter hva).
• Økonomimodell som tåler politiske budsjettprosesser.
• Klare regler for uttreden og konsekvenser.
• Se mer om krav og praksis i Samarbeidsavtaler i offentlig sektor: Kommuner, interkommunalt samarbeid og krav og regjeringens huskelister: Etablering av samarbeid – huskelister og praktisk veiledning.

Helse/omsorg og samarbeid rundt barn/brukere

• Tydelige rutiner for samhandling, informasjonsdeling og avvik.
• Personvern og rolleavklaring (særlig ved deling).
• Bruk Helsedirektoratets forslag til innhold som sjekkliste: forslag til innhold i samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner.

Forskningsprosjekt (med tilskudd)

• Krav til publisering, eierskap til resultater og utnyttelse.
• Frister: ofte forventes avtaler tidlig i prosjektet.
• Underleverandører, timeføring og rapportering.
• Se Forskningsrådets veiledning: lage samarbeidsavtaler.

Kommersielt samarbeid (bedrift–bedrift)

• Tydelige leveranser, KPI-er og endringsordre.
• Pris, betalingsplan, forsinkelsesregler.
• IP og konfidensialitet (ofte strengere).
• Ansvarsbegrensning, garantier og forsikring.

Nedlastbar mal og eksempeltekst

Den raskeste veien til en ryddig avtale er å starte med en mal og justere. Du finner redigerbar Word/PDF og flere varianter her: Samarbeidsavtale-mal: Ferdig sjekkliste og tilpassede eksempler.

Anbefalt filnavn på nedlasting (for ryddig arkiv):

• hvordan-lage-en-god-samarbeidsavtale-mal.docx
• hvordan-lage-en-god-samarbeidsavtale-mal.pdf

Kort eksempel på samarbeidsavtale (kan kopieres og fylles ut)

> Merk: Dette er eksempeltekst for struktur og språk. Tilpass til deres prosjekt, og legg detaljer i vedlegg.

SAMARBEIDSAVTALE

1. Parter Denne samarbeidsavtalen (“Avtalen”) inngås mellom:

• Part 1: [Juridisk navn], org.nr. [ ], adresse [ ] (“Part 1”)
• Part 2: [Juridisk navn], org.nr. [ ], adresse [ ] (“Part 2”) (og eventuelt flere parter listet i Vedlegg A)

2. Formål Formålet med samarbeidet er å [kort beskrivelse av mål og ønsket effekt].

3. Omfang og leveranser Samarbeidet omfatter:

• [leveranse 1]
• [leveranse 2] Avtalen omfatter ikke:
• [tydelig avgrensning]

4. Roller og ansvar

• Prosjekteier: [rolle/part]
• Prosjektleder: [navn/rolle]
• Hver part har ansvar for [egen leveranse/ressursinnsats].
• Ansvar for oppfølging av avtalen (avtaleforvaltning) ligger hos: [rolle].

5. Styring og beslutninger (governance)

• Det etableres en styringsgruppe med én representant fra hver part.
• Styringsgruppen møtes [frekvens] og behandler minst: status, økonomi, risiko, endringer.
• Beslutninger tas ved [enstemmighet/flertall]. Ved stemmelikhet gjelder [lederstemme/eskalering].
• Det føres referat med beslutningspunkter og frister.

6. Varighet Avtalen gjelder fra [dato] til [dato] (“Avtaleperioden”), med mindre den sies opp eller forlenges etter punkt 7.

7. Oppsigelse, uttreden og avslutning

• Avtalen kan sies opp av en part med [antall] måneders skriftlig varsel.
• Ved uttreden skal parten: [overlevering, dokumentasjon, økonomisk oppgjør].
• Ved avslutning skal partene: [sluttrapport, overlevering, sletting/arkiv].

8. Økonomi, kostnadsfordeling og fakturering

• Budsjett og kostnadsfordeling fremgår av Vedlegg B.
• Fakturering skjer [månedlig/kvartalsvis] med [X] dagers betalingsfrist.
• Kostnadsavvik utover [terskel] skal godkjennes av styringsgruppen før påløp.

9. Immaterielle rettigheter (IP) og resultater

• Hver part beholder eierskap til eget bakgrunnsmateriale.
• Resultater utviklet i prosjektet eies av: [modell].
• Partene gis bruksrett til resultater slik: [lisens/bruk].
• Publisering/kommunikasjon: [frist for innsigelser/godkjenning].

10. Konfidensialitet (NDA) Partene skal behandle fortrolig informasjon konfidensielt og kun bruke den til formålet i Avtalen. Plikten gjelder i avtaleperioden og i [X] år etter opphør. Unntak: informasjon som er offentlig kjent eller som må utleveres etter lov.

11. Personvern og databehandling (GDPR)

• Partene skal følge gjeldende personvernregelverk.
• Roller og ansvar er beskrevet i Vedlegg C (databehandleravtale/datadelingsavtale) der dette er relevant.
• Sikkerhetstiltak: [tilgangsstyring, lagring, sletting, avvik].

12. Mislighold Ved vesentlig mislighold kan ikke-misligholdende part kreve retting innen [frist]. Dersom mislighold ikke rettes, kan Avtalen heves for den misligholdende partens del. Og økonomisk oppgjør gjennomføres etter Vedlegg B.

13. Ansvar og ansvarbegrensning

• Hver part er ansvarlig for egne handlinger og leveranser.
• Partenes erstatningsansvar er begrenset til [beløp/modell], med unntak for [grovt uaktsomt/forsett].
• Indirekte tap erstattes ikke, med mindre annet følger av ufravikelig lov.

14. Tvisteløsning og lovvalg

• Tvister søkes løst ved forhandling mellom prosjektlederne.
• Dersom ikke løst innen [X] dager, eskaleres saken til styringsgruppen.
• Dersom tvisten fortsatt ikke er løst, avgjøres den ved [domstol/voldgift]. Verneting: [sted].
• Avtalen er underlagt norsk rett.

15. Endringer Endringer i Avtalen skal være skriftlige og signert av partenes bemyndigede representanter.

16. Signatur Sted/dato: [ ] For Part 1: ____________________ (navn/tittel) For Part 2: ____________________ (navn/tittel)

Vedlegg

• Vedlegg A: Parter og kontaktpersoner
• Vedlegg B: Budsjett, kostnadsdeling, betalingsplan
• Vedlegg C: Personvern (databehandleravtale/datadelingsvilkår)
• Vedlegg D: Milepæler, leveranser og fremdriftsplan

Slik tilpasser du malen til tre vanlige scenarioer

• Interkommunalt samarbeid: Stram opp governance, uttreden og forankring. Bruk huskelister fra regjeringen.no.
• Forskningsprosjekt: Vær ekstra konkret på IP, publisering og krav fra tilskuddsgiver (se Forskningsrådet).
• Kommersielt samarbeid: Prioriter leveransebeskrivelse, endringsordre, betaling, ansvarscaps og konfidensialitet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Trenger jeg en samarbeidsavtale for dette prosjektet?

Hvis dere er flere parter, deler kostnader/inntekter, behandler data eller skal levere noe sammen, bør dere ha en skriftlig avtale. I offentlig sektor, helse/omsorg og finansierte prosjekter er det ofte forventet eller nødvendig.

Hva må absolutt være med i en samarbeidsavtale?

Minst: parter, formål og omfang, roller/ansvar, governance og beslutninger, økonomi, varighet/oppsigelse, konfidensialitet, ansvar/ansvarsbegrensning, tvisteløsning og signatur/fullmakt.

Hvordan fordeler vi kostnader og inntekter i avtalen?

Velg en fordelingsnøkkel som henger sammen med nytte og belastning (likt, etter bruk, etter timeføring, etter innbyggertall). Skriv også hva som skjer ved budsjettavvik og endringer.

Hvem skal signere avtalen, og hvordan fungerer fullmakt?

Avtalen må signeres av personer som kan forplikte virksomheten. Sjekk delegasjon/fullmakt internt. Ved kommuner kan signeringsmyndighet følge vedtak og delegasjonsreglement.

Hvordan regulerer vi immaterielle rettigheter og resultater?

Avklar bakgrunnsmateriale vs. nye resultater, eierskap, bruksrett og publisering. Hvis IP er viktig, bruk mer detaljer enn en standardklausul. Se Slik regulerer du immaterielle rettigheter og resultater i samarbeidsavtaler.

Hva må avtalen si om personvern og GDPR?

Den bør avklare roller (behandlingsansvar/databehandler), formål, sikkerhet, avvikshåndtering og vedlegg for databehandleravtale ved behov. Ikke prøv å “gjemme” GDPR i en setning.

Hva skjer hvis en part bryter avtalen?

Definer mislighold, frist for retting, konsekvenser (heving/uttreden), økonomisk oppgjør og eventuell erstatning. Uten dette blir alt en ad hoc-diskusjon.

Hvordan sier vi opp eller avslutter samarbeidet?

Skriv oppsigelsesfrist, krav til overlevering, hva som skjer med data og resultater, og hvordan sluttoppgjør beregnes.

Kan vi bruke en mal, hvor finner jeg en god mal?

Ja, ofte. Start med en mal og tilpass etter risiko og sektor. Se Samarbeidsavtale-mal: Ferdig sjekkliste og tilpassede eksempler.

Må interkommunale samarbeidsavtaler følge spesielle lover?

Ofte ja. Kommuneloven og eventuelt IKS-loven kan påvirke organisering, ansvar og formkrav. Se også Samarbeidsavtaler i offentlig sektor: Kommuner, interkommunalt samarbeid og krav.

Hva bør vi huske ved offentlige tilskudd fra Forskningsrådet eller regionale fond?

Sjekk tidlig hvilke avtaler som kreves, hvem som skal være part, og hvordan IP/resultater skal håndteres. Se Forskningsrådet – samarbeidspartnere.

Når bør avtalen tinglyses eller trenger juridisk gjennomgang?

Tinglysing kan være aktuelt i spesielle tilfeller (rettigheter knyttet til fast eiendom eller sikkerhet). Juridisk gjennomgang er særlig relevant ved høy risiko, IP, personvern eller offentlig finansiering.

Avslutning og CTA

En god samarbeidsavtale gjør tre ting: den avklarer mål og omfang, fordeler ansvar og penger. Og etablerer en styringsmåte som fungerer i hverdagen. Ta heller en tydelig diskusjon nå enn en vanskelig diskusjon senere.

Neste steg:

• Start med en redigerbar mal og tilpass: Samarbeidsavtale-mal: Ferdig sjekkliste og tilpassede eksempler
• Hvis dere er kommune/offentlig: bruk også Samarbeidsavtaler i offentlig sektor: Kommuner, interkommunalt samarbeid og krav
• Ved viktige rettigheter/resultater: se Slik regulerer du immaterielle rettigheter og resultater i samarbeidsavtaler
• Trenger dere kvalitetssikring: vurder juridisk bistand (for eksempel EIE advokat)

Kilder og videre lesning

• Digdir: Fase 1: Starte sammen
• Regjeringen: Etablering av samarbeid – huskelister og praktisk veiledning
• Forskningsrådet: Lage samarbeidsavtaler
• Helsedirektoratet: Forslag til innhold i samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner
• Avtalerett: Jusinfo – om avtalerett
• Praktisk om behov og signering: Visma Sign